Life of på - A semantic study of the preposition “på” in Norwegian

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt den semantiske betydningen til preposisjonen 'på' i norsk. Datamaterialet ble samlet inn på ved bruk av skriftspråkkorpuset Oslo Multilingual Corpus, fra romanen Sofies verden i The English-Norwegian Parallel Corpus. Korpusdataene ble delt inn i to delstudier, hvor den ene undersøker nomenfraser av typen "pelsen på kaninen" i oversettelse fra norsk til engelsk. Den andre delstudien er av både partikkelverb av typen "løfte på" og av verb med preposisjonsfraser som "var på vei hjem". Ved hjelp av sammenligning med de norske preposisjonene 'av', 'i', 'til' og engelske 'of' har jeg funnet mønstre i hvilke konstruksjoner på opptrer. I disse mønstrene forsket jeg i utbyttbarheten mellom preposisjonene, med en tanke om at den mest fleksible av dem var mest produktiv, og at 'på' fungerer som et ellers-tilfelle i norsk. Målet har ikke vært å skape en fullstendig oversikt av bruken, men å kartlegge ulike nyanser av hva 'på' betyr. Semantiske teorier og konstruksjonsgrammatikk har blitt brukt som rammeverk for å fremstille hypoteser om ulike nivåer av språksstrukturens meningsinnhold. Jeg presenterer og sammenligner forskjellige fraser fra korpusdata gjennom hele oppgaven. Jeg legger frem ideen om at 'på' brukes i nominalisering av verb etter argumentstrukturelle krav med semantisk seleksjon. I den forbindelse foreslår jeg semantiske trekk som skiller de fire norske preposisjonene og beskriver relasjonene de står til. Hovedfunnene mine er 'på's oppførsel i fire ulike omgivelser som preposisjon til nomen, og forskjellen mellom verbfraser hvor 'på' er adjunkt og argument. Betydningen til på har vist seg som flertydig og meningsfull i og med at den blant annet kan plasseres på, spesifisere hvor på noe er, beskrive at man holder på med noe og uttrykke generell kontakt